Uka som var hadde vi introuke, for at vi skulle få bedre innblikk i Misjonsalliansen og dens prosjekter her i Bolivia.
Mandag
Tilbrakte vi på hovedkontoret til Misjonsalliansen i sentrum av La Paz. Der fikk vi truffet mange av de som jobber for Misjonsalliansen, fikk høre mer om prosjektene deres. F. eks. om Hiv/Aids prosjektet, fadderordningen og generelt om arbeidet.
Tirsdag
Vi var oppe på El Alto og besøkte Diaconia FRIF. Det er en underorganisasjon av Misjonsalliansen som låner ut mikro lån til de fattigste i byen, så de kan starte sin egen lille bedrift. Vi fikk først høre litt fakta og se noen filmer, før vi dro ut å besøkte noen lånekunder. Dette prosjektet funker utrolig bra her i Bolivia, de har svært få problemer med innbetaling og det bare øker så det kan nå ut til enda flere folk.
Lånekundene vi var å besøkte var to forskjellige type lånekunder. Den ene var en person eller en familie og den andre var en gruppe. Familien vi besøkte jobber med å lage sjakkbrett og selger det i Sàgarnaga. De bruker lånet til å kjøpe materialer til brettene. Det var faren som begynte, men nå har barna tatt over. De har lånt mange perioder, og med tiden har summen de få låne bare økt. De fortalte at uten lånet hadde de aldri hatt muligheten til å jobbe med det de gjør i dag, og at det fungere utrolig bra.
Dette var et av brettene, de lagde i alle former og størrelser. Utrolig fint, og detaljert.
Det beste er at det er lama i stede for hest :D
Det er ikke lite bolivianere greier å laste på bilene sine!
Den andre type lånekunder vi besøkte var gruppe av lånekunder som låner sammen. Disse har ikke noe til å forsikre lånet sitt, så da bruker du hverandre som forsikring. Hvis det er en som ikke får tilbake betalt går det utover resten av gruppen. Gruppene bestemmer de selv, for det er ganske så vesentlig at de stoler nok på hverandre. Disse gruppene fungere veldig mye bedre for kvinner enn for menn, fordi mennene kan bli litt for hissige og det går ikke så bra hvis det er noen som får problemer med å tilbake betale. Pluss at de brydde seg ikke så mye om de ikke fikk til å betale tilbake. I den gruppen vi var å besøkte var det bare en mann.
I disse gruppene er de ca. 12 stk. og de jobber med alt mulig fra bilmekaniker, ei som lager mat og selger, noen strikker og selger osv. De har en låne periode på 5 mnd. De har en leder i gruppen, men denne lederen blir byttet etter hver låneperiode, så alle får litt trening på å være leder. Pluss at hvis de har lite kunnskap om lån og nedbetaling (noe mange har) får de opplæring i det.
Barna er som regel med foreldrene sine over alt hvor de skal, de er ikke mange som har rå til barnepassere.
Lånekundene er i alle aldere, hun under her kan være max 20 år.
Nå har vi alle fått kjøpt x antall lamaklær, så det er ikke mange dager hvor du går uten!
Etter det dro vi til en fotballtrening med fotball krysser grenser. Her møtte vi en gjeng med muntre og fotballglade barn. Dette prosjektet er med på å hindre å barna bli hengene på gata etter skolen, hvor de kan komme borti det meste. Det er mange ivrige barn!
Vi spilte fotballkamp mot dem, som dessverre endte med tap for oss. Men jeg må bare få si at ejg syntes de hadde ganske stor fordel med at de er vant til å trene på 4000 moh., for det var ikke langt vi kunne løpe før pusten var borte og for de som virkelig gå alt hadde vondt i hjerte.
Onsdag
Begynte med et besøk på en helsestasjon. Her fikk vi være med inn på tannlage kontoret og høre om arbeidet deres, mens det satt ei dame i stole og ble undersøkt! hehe, ikke noe stress det at det kommer taskene inn en gjeng på ca 10 stk. Legen på senteret var midt i en fødsel da vi var der, så vi fikk ikke om visning på fødestua og undersøkelsesrommene, men vi fikk høre om arbeidet.
Etter det dro vi til skolen Katarina og jeg skal jobbe på to dager i uka frem til desember. Er litt forskjell fra skolene hjemme i Norge. Denne skolen er også en av de litt bedre, for de har do (selv om doen ikke ser noe særlig for oss, et hull i bakken og vann i en bøtte for å skylle ned) og kloakksystem.
Torsdag
Kjørte vi ut fra La Paz mot landsbygda i ca 3 timer, for å se på noen av prosjektene til Misjonsalliansen der. Vi var i to forskjellige landsbyer, men forskjellige prosjekter.
På veien stoppet vi for å spise lunsj til en helt fantastisk utsikt! Vi var ganske uheldig med været, for det var overskyet. Dere ser det sikkert ikke så bra på bildene her, men det var noen syke fjell i bakgrunn.
I den før landsbyen var vi på en skole. Der har Misjonsalliansen gitt materiale til å bygge flere klasserom, så bygger befolkningen det. Her ble vi utrolig bra mottatt. De hadde laget et lite show for oss og vi heisa flagget med nasjonalsangen. Etter det ble det fotball og volleyball.
Dikt opplesning, med bevegelser!
Her ser dere et av de nye klasserommene, under byggeprosessen.
Og som i resten av Bolivia var det utrolig skjønne unger her også!
Landskapet rundt landsbyene er helt utrolig!
I den andre landsbyen var vi å så på blomst- og høneprosjekt. Her har Misjonsalliansen gitt penger til litt frø og driv hus, så damen på landsbyen kan gro blomster som de kan selge. Damen var utrolig stolte og gira! Pluss at de har fått hjelp til å begynne med høner. Før har de måttet kjøpe egg fra andre deler i Bolivia, men snart kan de greie seg godt selv og få solgt det resterende.
Snakk om å være kul :P hehe, men det er ikke så mange som har ridd på gris! Og se hvor stor den er!
Damen hadde også fiksa litt smaksprøver på mat til oss. Dette er spansk omelett, utrolig godt!
Vi fikk også med oss slakting av høne. Middag må de ha!
Det var ikke bare barne som syntes det var gøy å bli tatt bilde av. Han her måtte vi ta flere av :D
Mot slutten endte vi opp med å spille fotballkamp mot Cholitadamene. Det er noe av det kuleste jeg har vært med på, se de damene løpe rundt med skjørtene sine, flip- flopper og de herligste glisene som munnen.
Katarina sitt blikkskudd!
Lama, lama, lama, lama, lama, lama, lama, lama!
Dette har vært en av det aller beste dagene hit til i Bolivia for meg. Da var så utrolig bra å komme seg ut på landsbyen, fått sett hvordan hverdagen fungere der, fått sett naturen som er noe helt unik og truffet noen herlige mennesker!
Fredag
Var dagen for fest her på casan! Vi hadde invitert Burman studentene på norsk mat. Burman studenten er en gjeng med ungdommer som egentlig ikke har rå til å studere, men de får et stipend gjennom Misjonsalliansen ved at de jobber på prosjektene deres. Noe som er en veldig grei ordning, for Misjonsalliansen får ekstra folk som jobber og får spredd budskapet om diakoni og studentene får studert og arbeidserfaring, noe som er utrolig bra for videre arbeidsliv.
Dagen gikk med til å kjøpe og lage lapskaus til 70 stk. Så jeg kuttet opp noen gulerøtter. Vi var ca bare 40, men her i Bolivia er det vanlig at de som er på besøk skal kunne ta med litt mat hjem til familien eller mat til veien hjem. Pluss eple- og ananaskake med is til dessert.
Vi Sto for maten og de hadde fiksa underholdning. Så vi lekte en boliviansk variant av firemann i sofaen og en sanglek. Pluss at de viste oss noen tradisjonelle bolivianske danser.
Lørdag
Var vi oppe i El Alto for å se på noe av arbeidet til Hiv/Aids prosjektet. Det er en konkurranse om å vise problematikken rundt Hiv/Aids gjennom et skuespill. Vi var å så på semifinalen. Det var gøy å se hvor mye jobb de har lagt i det og hvor seriøst de ser på det. Dette er enormt viktig for kunnskapen om Hiv/Aids er liten her i Bolivia.
Her ser dere noen av bidragene.
Dette har vært en utrolig bra uke! Vi har fått stor innsikt i Misjonsalliansen og arbeidet deres her i Bolivia.
Blitt bedre kjent med den bolivianske kulturen og truffet mange herlige mennesker. :D
Og Cathrine har fått seg jungelens siste fashion, vannflaskebeholderen! 
